I 1878 ble det vedtatt at "Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget talesprog". Hva var grunnene?

Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk. Elever skulle snakke norsk på skolen og undervises med sin egen dialekt.

Jamstillingsvedtaket i 1885

Dette vedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles i skole og samfunn. Her kunne man velge det språket man selv ville benytte seg av. Dette ga alvorlige konsekvenser for skolen og til og med i dag finnes det ettervirkninger.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm 1869

Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene minket. Dette resulterte i rettskrivingsmøtet i Stockholm 1869 hvor Knudsen og Aasen var representanter. De som deltok i møtet var ivrige skandinavister som ønsket å endre språket. Man fikk bort den danske talemåten i Sverige og litt senere også i Norge.

Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej"

Knudsen mente at en plutselig omveltning i språket ikke ville være holdbart over tid. Derfor støttet han gradvis utvikling i språket. At man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.

Ivar Aasen og språksynet hans

Ivar Aasen var en dikter og språkforsker. Han samlet inn dialekter til et nytt skriftspråk som han kalte landsmål. Han ønsket å omgjøre det danske skriftspråket til  norsk skriftspråk. Han som tok i bruk landsmålet først etter Aasen selv, var journalisten og dikteren Aasmund Olavsson Vinje.

Knud Knudsen sitt språksyn

Knud Knudsen var pedagog og la inn stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på det gamle og tradisjonelle. Han mente også at språket skulle uvikles gradvis ved å fornorske dansk til riksmål. Wergeland, Bjørnson og Asbjørnsen og Moe støttet dette.

På hvilken måte fikk Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger betydning for utviklingen av bokmålet?

Da Asbjørnsen og Moe gikk rundt omkring i Norge og samlet på eventyr, var språket veldig ulikt fra sted til sted. Skriftspråket var dansk, mens talespråket var norsk. De fikk derfor problemer med å forstå hva folk fotalte dem. Dette førte til den såkalte "gylne mellomvei", hvor de skriver dansk, men bruker også fornorskede ord.

Hvem var morsmålet sine "bestefedrer" og hva slags språksyn sto de for?

Morsmålets "bestefedrer" var Henrik Wergeland og Johan sebastian Welhaven. Wergeland ville fornorske språket og mente at det norske folk skulle ha et eget språk. Welhaven mente det motsatte. Norge var under Danmark og derfor ville ikke Welhaven skille seg fra det danske språket.

Hvordan var romantikken som åndsretning både utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet?

Romantikken ble en reaksjon på opplysningstiden. Den påvirket også til en tilbakevenning til gamle og tradisjonelle holdninger til nasjonen. Grunnloven var også en drivkraft for å styrke nasjonen og språket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Knud Knudsen og Johan sebastian Welhaven.

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging i Norge på 1800-tallet

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging i Norge på 1800-tallet var det at nasjonen kjennetegnet språket. Da Norge ble selvstendig måtte de også ha et eget språk. Dette ble etterhvert formet av Ivar Aasen.

Mer Hamsun

Romanen Sult
Dette verket regnes som Knut Hamsun sitt gjennombrudd. Første gang det kom ut var i 1890 og kan bli sett på som selvbiografisk. Sult, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, er skrevet i jeg-form. Verket handler om en ung mann som kommer til Kristiania i et forsøk på å slå igjennom som forfatter. Selv om han har minimalt med mat, klarer han alltid å holde seg på beina.

Modernistiske trekk i Sult
Det er en del man kan peke på som modernistisk. I modernismen begynte kunstnere og forfattere å fokusere blant annet på det meningsløse, dette kommer fram ved å se på livet til hovedpersonen. Han har ikke stort med mat og sulter, derfor begynner han etterhvert å innbille seg ting som er uvirkelige og som ikke finnes. Fokuset er rettet mot dysterhet og kaos.

Knut Hamsun (1859-1952)

Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøt med tradisjonell form rundt 1890?
Samfunnet utviklet seg og var derfor en stor grunn til forfatterenes og kunstnerenes brudd med det tradisjonelle. I stedet for å tro på opplysning og fornuft begynner folk heller å miste meningen med ting, ting blir meningsløst. Innenfor kunst begynner de å framstille verden som de selv oppfatter den, framfor det inntrykket selve verden og samfunn gjør på dem.

Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ble født 1859 i Vågå. Han var en norsk forfatter og regnes som en av 20. århundrets mest innflytelsesrike. For mange er han opphavet til den moderne roman.

Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker?
Dette er fordi han ofte flettet inn hva han selv følte, i verkene sine. Hans egne følelser kom fram. Han skrev også ofte romaner hvor psykologi sto sentralt og som ofte er skrevet i jeg-form. I Sult, som er et av hans mest kjente verk, kommer dette tydelig fram.

"Sværmere" - Knut Hamsun

Handling: Sværmere handler om telegrafisten Ove Rolandsen. Historien foregår i Nordland, I Rosengård. Rolandsen har i all hemmelighet funnet opp fiskelimet. Rolandsen finner ut at dette limet er billigere å produsere enn det handelsmannen Mack produserer. Det Rolandsen mangler er en stor nok kapital til å ta patent på oppfinnelsen sin og starte produksjonen. Han håper på å få et lån fra presten som ser velstående ut. Det han ikke vet er at presten bare later som at han er velstående, han får da altså ikke noe lån. Rolandsen gir slipp på sin stilling i samfunnet for å få nok penger til produksjonen.

Personene:
- Ove Rolandsen: er en telegrafist med store sosiale ambisjoner. Selv om han er forlovet med husjomfruen Marie Van Loos, liker han å flørte med andre damer og virker lite trofast. Han er sta og får det ofte som han vil.

- Handelsmannen Mack: lever i velferd med sønnen og datteren sin. Han vet at han har status i bygda og bruker det i sine handlinger.

- Elise Mack: er datteren til handelsmannen Mack. Dette er jenta Rolandsen egentlig er forelsket i.

- Presten: er opptatt av sin status som prest. Later litt som at han er velstående.

- Prestefrua: er også opptatt av status i likhet med presten.

- Enok: er fattig. Det viser seg at han er tyven bak innbruddet hos Mack. Han blir etterhvert prestens hjelper.

- Marie Van Loos: er husjomfru og forlovet med Rolandsen. Er lei av at Rolandsen flørter med andre kvinner, men vil allikevel ikke gi slipp på han.

- Klokkerdottera Olga: blir den nye tjenestepiken hos Mack etter at Marie van Loos mister jobben. Hun ender opp sammen med sønnen til Mack, Fredrick Mack.

Det sentrale: jeg mener det sentrale i teksten er hvordan innbyggerne lever og forholdet immellom dem. Man legger merke til kontraster fra veldferd til fattig. Et eksempel på dette er Mack-familien som lever i velferd, mens Enok ikke gjør det. Velferd er generelt et sentralt tema i Sværmere.

Modernisme

Modernismen var mange til dels svært radikale bevegelser innen kunst, musikk, litteratur og arkitektur som vokste fram. Den modernistiske tankegangen handler om å legge vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. Dette ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernsimen har sjeldent vært populær. Folk har alltid foretrukket de tradisjonalistiske uttryksformene. Allikevel er det modernistiske blitt stadig vanligere og mer akseptert i vår tid, selvom det fortsatt oppstår debatter.

Henrik Ibsen, dokumentar

Jeg synes dokumentaren var god og innholdsrik. Jeg lærte mye om Henrik Ibsen som jeg ikke visste fra før. Jeg lærte mye om Henrik Ibsen som dikter, men også som person. Jeg lærte hvordan han var i det sosiale sammenheng og hvordan han uttrykte seg i verkene sine. Det var interessant og jeg fulgte godt med igjennom hele dokumentaren.

Rousseau - "tilbake til naturen"

Jean Jaqcues Rousseau er kjent for ustagnet "tilbake til naturen". Det han mente ved utsagnet var at mennesket bør leve i naturtilstand. Han mente at den kulturelle og vitenskapelige uviklingen i verden svekket naturtilstanden. Han mente også at den moderne sivilisasjonen gjorde at mennesket levde et kunstig liv og ble materialistiske og egoistiske.