I 1878 ble det vedtatt at "Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget talesprog". Hva var grunnene?

Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk. Elever skulle snakke norsk på skolen og undervises med sin egen dialekt.

Jamstillingsvedtaket i 1885

Dette vedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles i skole og samfunn. Her kunne man velge det språket man selv ville benytte seg av. Dette ga alvorlige konsekvenser for skolen og til og med i dag finnes det ettervirkninger.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm 1869

Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene minket. Dette resulterte i rettskrivingsmøtet i Stockholm 1869 hvor Knudsen og Aasen var representanter. De som deltok i møtet var ivrige skandinavister som ønsket å endre språket. Man fikk bort den danske talemåten i Sverige og litt senere også i Norge.

Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej"

Knudsen mente at en plutselig omveltning i språket ikke ville være holdbart over tid. Derfor støttet han gradvis utvikling i språket. At man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.

Ivar Aasen og språksynet hans

Ivar Aasen var en dikter og språkforsker. Han samlet inn dialekter til et nytt skriftspråk som han kalte landsmål. Han ønsket å omgjøre det danske skriftspråket til  norsk skriftspråk. Han som tok i bruk landsmålet først etter Aasen selv, var journalisten og dikteren Aasmund Olavsson Vinje.

Knud Knudsen sitt språksyn

Knud Knudsen var pedagog og la inn stor innsats i skriftspråket og mente at det norske folk skulle ta vare på det gamle og tradisjonelle. Han mente også at språket skulle uvikles gradvis ved å fornorske dansk til riksmål. Wergeland, Bjørnson og Asbjørnsen og Moe støttet dette.

På hvilken måte fikk Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger betydning for utviklingen av bokmålet?

Da Asbjørnsen og Moe gikk rundt omkring i Norge og samlet på eventyr, var språket veldig ulikt fra sted til sted. Skriftspråket var dansk, mens talespråket var norsk. De fikk derfor problemer med å forstå hva folk fotalte dem. Dette førte til den såkalte "gylne mellomvei", hvor de skriver dansk, men bruker også fornorskede ord.

Hvem var morsmålet sine "bestefedrer" og hva slags språksyn sto de for?

Morsmålets "bestefedrer" var Henrik Wergeland og Johan sebastian Welhaven. Wergeland ville fornorske språket og mente at det norske folk skulle ha et eget språk. Welhaven mente det motsatte. Norge var under Danmark og derfor ville ikke Welhaven skille seg fra det danske språket.

Hvordan var romantikken som åndsretning både utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet?

Romantikken ble en reaksjon på opplysningstiden. Den påvirket også til en tilbakevenning til gamle og tradisjonelle holdninger til nasjonen. Grunnloven var også en drivkraft for å styrke nasjonen og språket. Under språkdebatten debatterte blant annet Ivar Aasen, Henrik Wergeland, Knud Knudsen og Johan sebastian Welhaven.

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging i Norge på 1800-tallet

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging i Norge på 1800-tallet var det at nasjonen kjennetegnet språket. Da Norge ble selvstendig måtte de også ha et eget språk. Dette ble etterhvert formet av Ivar Aasen.